Styreprotokoll: krav, innhold og signering
Aksjeloven § 6-29 krever protokoll fra all styrebehandling. Se minstekravene, hvem som skal signere, og hvordan protokollen kan signeres elektronisk.
Kort oppsummert
- All styrebehandling skal protokollføres (aksjeloven § 6-29).
- Protokollen skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten, beslutningene og at styret var vedtaksført.
- Alle styremedlemmene som deltok, skal signere. Aksjeloven åpner for elektronisk signering (§ 1-6).
- Protokollene skal oppbevares i hele selskapets levetid.
Alt styret behandler, skal dokumenteres i en protokoll (aksjeloven § 6-29). Protokollen er styrets viktigste dokument: den beviser hva som ble besluttet, hvem som deltok, og at behandlingen fulgte loven. Her er kravene, og noen råd for en protokoll som holder.
Minstekravene i § 6-29
Protokollen skal minst angi:
- tid og sted for behandlingen
- hvem som deltok
- behandlingsmåten, for eksempel møte eller skriftlig behandling
- styrets beslutninger
- at styret var vedtaksført, altså at mer enn halvparten av medlemmene deltok (§ 6-24)
- hvem som stemte for og imot, hvis beslutningen ikke var enstemmig
Et styremedlem eller en daglig leder som er uenig i en beslutning, kan kreve å få sin oppfatning ført inn i protokollen.
Protokoll er ikke referat
Protokollen skal dokumentere beslutningene, ikke gjengi diskusjonen. Et langt møtereferat svekker dokumentet: uttalelser tatt ut av sammenheng kan skape tvil om hva styret faktisk besluttet. Skriv vedtakene fullstendige og presise, og hold resten kort.
Hvem skal signere
Protokollen skal underskrives av alle styremedlemmene som deltok i behandlingen. Har styret minst fem medlemmer, kan det i stedet velge to til å underskrive. Da skal utkastet sendes alle medlemmene, som kan kreve merknader ført inn (§ 6-29).
Elektronisk signering er tillatt
Aksjeloven åpner for elektroniske løsninger (§ 1-6), og verken loven eller forskrift krever i dag et bestemt sikkerhetsnivå for signaturen. Protokollen kan derfor signeres digitalt i en styreportal, og det er god grunn til å gjøre det raskt: en protokoll som signeres mens møtet er ferskt, blir sjelden liggende usignert til neste møte.
Oppbevaring
Protokollene skal oppbevares i hele selskapets levetid. De skal også kunne finnes igjen: revisor, nye styremedlemmer og en mulig kjøper av selskapet vil alle be om dem. En samlet, kronologisk protokollrekke er noe av det første som skaper tillit i en gjennomgang.
Slik blir protokollen til i Styrbord
I Styrbord skriver protokollføreren vedtakene mens møtet pågår, med forslagene fra innkallingen som utgangspunkt. Når møtet fullføres, genereres protokollen som PDF med deltakere, vedtaksførhet og vedtak, klar til elektronisk signering. Den signerte protokollen arkiveres på møtet, så rekken alltid er komplett.
Kilder
Artiklene er generell informasjon om styrearbeid, ikke juridisk rådgivning. Gjelder det en konkret sak i ditt selskap, bør du søke egen rådgivning.
Slik gjør du det i Styrbord Kall inn til og hold et møte